Hagetabber

[Droopy]

Jeg har sikkert gjort de fleste tabber som kan gjøres. Siden jeg ikke er utdannet gartner, men har vært hobbyhager i over tjue år, er det snart ikke den ting jeg ikke har tabbet meg ut på.

Av og til har det vært dyrekjøpte erfaringer, men som regel har det bare medført masse ekstraarbeid.

En vanlig tabbe er å plante villige planter mellom planter som vokser sakte og trenger ro rundt seg. Uff! Jeg har brukt timer på redningsaksjoner, må vite.

Neste vanlige tabbe er å plante for tett. Det er lekkert i to år, så må man begynne å ommøblere. Det store surjordsbedet mitt lider av akutt plassmangel. Ikke bra.

Tredje vanlige tabbe er å slurve med grunnarbeidet fordi man er utålmodig etter å bli ferdig. Vi driver og lager en japanskinspirert del med steiner og grus. Under grusen la vi en presenning, fordi vi tilfeldigvis hadde en del presenninger i hus. For å få unna vann, stakk Gubben hull i den med en greip. Der kommer skvallerkål og løvetann fort vekk. Ikke etter planen! Heldigvis fins Round-Up.

Ellers har vi de små tabbene der man planter i for tørr jord, for våt jord, eller på skikkelig feil sted. Nå kommer jeg ikke på flere tabber i farten. Det er for tidlig på morgenen. Men del gjerne tabber og fiaskoer med andre hagere. Det er det vi lærer av.
_________________
Mine beste venner står med ryggen mot meg. I bokhyllen.___________________________

[Hanne]

Klart man gjør tabber underveis. Jeg har en bitteliten hage og har lyst til å legge mer heller og bygge mer tak. Potter er derfor bra hos meg. Kan tilføye ang. tabber at det å plante ettårige planter for tett ( f.eks. altankasse) heller ikke er særlig lurt. Ei heller å plante ut for tidlig om våren.

[Vivan]

I en slik tråd kan jeg jo fortelle hvorfor blomsterbedene mine har ligget under svart duk i 3 år.

Da vi kjøpte huset, som da var ganske nytt, hadde de som solgte slengt sammen en hage i full fart. Bedet så ok ut, og jeg plantet planter og koste meg.

Siden jeg ikke har så veldig peiling på hva som er planter og hva som er ugrass, var jeg litt usikker på hva jeg skulle luke av det som kom opp... så jeg avventet litt. (Og så kom det blomster og frø... og ugrasset sådde seg nok godt.)

Året etter endevendte jeg hele bedet og luket. Fjernet alle røttene jeg fant. Det ble bra, men grodde fort igjen. Derfor ble dette en foreteelse jeg gjentok to ganger i året. Endevendte bedet og prøvde å bli kvitt alle røttene.

Og det ble mer og mer og mer røtter, og ugrasset tok mer og mer over. Jeg hadde nå skjønt at det var ugras, men visste ikke hva. Å luke bedet tok nå så mye tid at det var alt jeg rakk av hagearbeid hvert år. Og jeg koste meg ikke heller lenger. Jeg hatet det forbaskede bedet og etterhvert resten av hagen også. Bare slit og lite gøy.

Så begynte jeg å søke etter info om ugrass på nettet. Og da fant jeg bildet av "min venn" som hadde invadert bedet mitt. Det var skvallerkål.

Og jeg leste videre at dersom man hadde skvallerkål måtte man ikke prøve å grave opp røttene... det var det verste man kunne gjøre. For da ville enhver liten rotbit som ble igjen i jorda danne nye planter.

Jaja. Så hadde jeg altså "dyrket" skvallerkål i årevis. Og det verste var at alt slitet jeg hadde hatt hadde vært mer til skade enn til nytte.
_________________
- Vivan - ________________________________________________________________________

[Droopy]

Stakkars Vivan! Skvallerkål er pyton. Jeg spar og fjerner røtter så godt jeg kan, men før det har jeg sprøytet med Round-Up. Man må liksom prøve å fjerne de hersens røttene også. Jeg er av og til veldig sinna på munkene som innførte den dumme planten.
_________________
Mine beste venner står med ryggen mot meg. I bokhyllen.___________________________

[Droopy]

[Lise H]

Jeg her bare potter i o m at jeg ikke har hage. Ett bed kan vel neppe kalles hage .

Tidligere kjøpte jeg masse forskjellige, men nå holder jeg meg til to-tre sorter. Synes det er penest. Jeg har veranda på begge sider av huset + en del plass i inngangpartiet, så litt blir det da.
Stort sett går det greit, men det avhenger veldig av hvem som vanner når man er på ferie...

Favorittene er surfina:


Slyng/hengepelargonia:


Hengenellik:


Og en til som jeg ikke kommer på hva heter. Har en smule teflonhjerne når det gjelder plantenavn
_________________
Lise H (tidl. Mrs. Darcy) - Bloggen min

___

[Hanne]

Det mest krevende med potter er at de må taes vare på når det blir høst. Da er liksom hele moroa over, og jeg er ikke så motivert for å ordne opp .

[Lise H]

[Hanne]

Mange potter er frostsikre og da kan de fint stå ute. Likevel litt hyggeligere om de er tømt og spylt før frosten kommer. Plast tåler ikke frost så godt. Har antakelig noen under snøen jeg også.

[Lise H]

Ja, de er kanskje frostsikre... Jeg som håpet at jeg kunne kjøpe meg noen nye og fine dersom de som står ute ikke klarte seg gjennom vinteren !
_________________
Lise H (tidl. Mrs. Darcy) - Bloggen min

___

[Droopy]

Mine potter står også ute om vinteren. Jeg tømmer dem heller til våren, dersom det viser seg at det som er oppi har dødd. Nelliker, stemor og små fioler klarer seg ofte, og da havner de som regel i et bed et sted. Siden vinteren her har vært så mild, har jeg en potte full av de små, hvite som dufter så deilig, som jeg nå ikke husker hva heter, som har overvintret på verandaen min.

Jeg liker også surfiniaen. De er ganske tolerante for regn, og det teller veldig mye her hos meg.

Ellers faller jeg lett for stemorsblomster og fioler med skikkelige fjes. De er så søte. Jentene liker middasgsblomstene. Der er så lekre, søte jentefarger på dem.
_________________
Mine beste venner står med ryggen mot meg. I bokhyllen.___________________________